Tanker
ja, tenkte eg sko skriva om litt mange ting.. vett nå kje om eg komme på alt eg hadde tenkt å skriva om.. men det får me se...
fyst.. ja.. va på trening i går (som alltid) å så måtte me gå kamp.. e ein smule lei av det.. men det går nå greit.. å så sko eg gå mot ein ca 11 år gammale søte liten gutt... å så spør han meg med ein sånnein lys guttestemme om det va lov å slå eit slags slag.. å eg seie, at jo det e lov.. å så spør an meg om han markere sparkå sine godt nok, å om han vise for møje at sparkå komme... å eg sa at eg syns an va flinke.. eg syns det e så søtt når sånne små guttar spør om sånn.. muligens eg som e rar.. men aligavel...
ja, forresten.. når eg va trenar på torsdag så kom ein av dei eg va trenar for å ville ha autografen... javel tenkte eg.. hehe... kor sykt e kje det.. autografen min?!?
ja.. i dag.. så tok eg bussen heim i frå skulen som alltid.. å når eg gjekk på, så gjekk Khadra (ei venninna frå ungdomskulen) av.. sko gjerna ha snakka med hu, men eg såg ikkje at hu gjekk av før itte eg va gått på bussen.. Khadra e muslim å går med sjal.. å når hu då gjekk bortøve der.. så tenkte eg.. hmm.. alle kan se hu e muslim, å hu får nok litt tyn for det og (noge som eg vett hu gjer ittesom eg he gått på skule med hu i 9 år) men aligavel så lar hu kje ver å gå med sjal, sjøl om hu får lov... å hu e overhodet ikkje redd for å snakka om ke hu trur på... å så tenkte eg, ke eg e i forhold t Khadra då... eg e jo rett og slett feig... kor ofta snakke eg med ikkje-kristne folk om truå mi? det e skremmande sjelden.. snakke litt med nogen få i klassen, dei få som eg snakke med i klassen.. men dei e enten homo, eller "jeg kommer aldri til å bli kristen" men så he me jo silje då, som eg gjerna konne snakka meir med, men hu spør viss det e noge hu lure på...
men dei andre i klassen snakke eg kje med i det heila tatt... å i dag så satt eg der atmed Dina, å tenkte... hmm.. for ein drid klasse eg går i.. det e jo ingen andre enn Dina eg like å ver med, (sånn bortsett i frå Silje som og e grei, men me ser bort i frå hu i resten av denne teksten) å så satt eg å tenkte på det at.. hmmm... eg like egentlig ingen i klassen.. det e så mange av dei så irritere meg så sinnsykt.. å så lurte eg på om det muligens va fordi eg e for smarte.. fordi dei stille så voldsomt mange tåpelige spørsmål, som eg trudde at ein gjennomsnitlig 10åring hadde klart å svara på... men eg e jo ikkje så smarte heller då.. men dei e bare så utrulig lite opplyste.. (nei, det e kje ankeret som holde båten flytande, sjøl om det e nogen som trur det.. å det å spør i ein historietime om det va Jesus som skapte jordå for 2000 år si, når me he snakka om sånn 1000 år f.kr... då.. ja.. off.. eg blir bare heilt oppgitt) men så e det jo nogen få i klassen så e skikkelig smarte og.. men dei vil eg heller kje ver med.. men.. altså.. det e jo ikkje sånn eg bør tenka i det heila... for det e jo ingen av dei som komme t himmelen viss eg sitte å tenke på at.. hmm.. dei vil eg iallefall ikkje ver med... men så trur eg heller ikkje at dei he noge som helst behov for å ver med meg... trur bare dei hadde sett skikkelig dumt på meg viss eg spurte om me sko henga ein kvell.. å eg trur nok eg hadde sett domt på dei om dei hadde spurt meg om det samma...
vett egentlig ikkje ke eg vil fram t.. men det e liksom litt rart... her sitte eg med svaret på kossen dei kan komma t himmelen, men eg snakke ikkje med dei om det.. eg snakke jo rett og slett ikkje med dei i det heila.. eg å Dina sitte bare der for oss sjøl, å føle at me he det best sånn.. lure på om dei i det heilatatt vett eg e kristen.. eg trur kanskje det.. men eg kan kje sei at eg VETT at dei vett det...
det eg egetlig sko fram t med Khadra, va at hu velge iallefall ikkje ein enkel løysning... hu blir sett på, på gatå, hu har fått rasistiske kommentara itte seg.. ol... men ke får eg.. muligens eit: så teit du e blikk... å eg bur tross alt i Norge, eit land som liksom ska ver kristent, å det e fleire kristne enn mulsimar i dette lendet, så eg burde jo ha bedre forutsetninga t å snakka om trunå mi enn hu... men, hmm... eg gjer kje så møje for det om... nesten litt flau øve kor lite eg snakke om kristendommen med andre persona..
på ungdomskulen va eg litt bedre då.. då konne eg snakka, hadde jo framføring om kristendom tilogmed, å ein i klassen blei kristen å greie.. men då hadde eg liksom Marthe å Signe med meg, å alle visste ke eg sto for.. nå e det liksom bare eg å Dina, å ca ingen i klassen vett vel egentlig skikkelig ke me trur på... å det at me isolere oss i vår lille gjeng e vel kje så posetivt det heller.. men ke ska eg gjer når eg føle at eg overhodet ikkje går overens med dei andre i klassen?
på ungdomskulen så forsvarte me Khadra, å Khadra forsvarte oss viss det va nogen så prøvde å "mobba" oss for ke me trudde på... hmm... eg skjo hatt hu i klassen endå, hadde våre greit... muligens eg hadde snakka meir om ke eg trur på då... men eg kan jo aldri veta...
det versta e jo at det va ein i klassen på ungdomskulen så vart kristen når me hadde den framføringa (han he dotte litt i frå nå, men me ber for han.. så me får håpa an komme tebake) men han hadde iallefall truå, å eg trur Gud jobbe med an..) men nå, når eg vett at det fynke, nå snakke eg kje med nogen.. å.. ja... off... det e kje greit...
Elisabeth
6 Comments:
og det va hu så sko begynna m korte innlegg?:) enig m d du skrive om at m gjer alt for lite for å snakka m andre om kristendomen! å tenk på de i andre lang (som feks midt østen) som risikere å bli straffa, komma i fengsel, drept for d, mens me risikere ikkje ein drit.. nei hallemann.. ber om at eg må skerpa mg..
Ja.. græa langt innlegg.. men meeeget bra innlegg! :)
Eg tror me kristne har lett for å falla i den "henge kun med kristne" fellå.. Men så e det litt skummelt med å henga med for mange ikkje-kristne òg.. har sett mange som har falt i frå pga. det..
Personligt pleie eg å be om å få bli udfordra litt i kristenlivet mitt.. for då skjer ofte nettopp det!
Dvs. at muligens folk komme bort å begynne å stilla spørsmål og sånt..
Du Elisabeth e jo i karate-miljøet og e et forbilde for mange der.. og eg vil tippa at du, både i klassen din og karate-miljøet kan komma i samtale med folk om tro eller lignande..
Du e jo tross alt helten te fleire av di "små søde guttane på karaten".. ;)
Og eg tror det kan bety meir for andre med småsamtalar (eller som forbilde) enn ka ein kanskje oppfatte sjøl...
Så.. ka kan me vel gjørr meir en å be "Gud.. brug meg.. utfordra meg".. så vil eg tippa han gjørr nettopp det!
Ha ein bra dag sånn ellers!
-a-
må sei meg veldig enige i d. for d så e så dumt, e at d e dei så me ser på som håpløse så trenge Guds kjærlighet mest. Det er som dalai lama sa: "Om du noen gang ikke får det smilet du forventer, vær sjenerøs og gi dem ditt, for ingen trenger et smil mer enn den som ikke klarer å smile til andre." Og akkurat slik er det jo med kjærlighet. De som ikke klarer å vise kjærlighet til andre, de som ikke har funnet Gud, ingen trenger Han og hans og din kjærlighet mer. Og det er akkurat disse tilfellene vi har så lett for å gi opp på og unngå, når det er disse som virkelig trenger kjærligheten aller mest.
Men eg må bare sei d, at før eg blei kristen, så jekk eg jo i klasse med Elisabet og Bjørn så va kristne, åg sjøl om de isje akkurat prakte på meg me kristendom, og fortalte møye om dette, så konne eg jo sje unngå å legga merke t de flotte verdiane å den utrolige freden disse hadde. Trur folk legge mer merke t kristne enn de trur sjøl.
foresten så he mor fonne korssmykket ditt på skulen. si hu e lærer der, så øvelod eg liksom oppgaven t henna, men si dette he gått i litt mange ledd he d toge litt ti, men nå trur eg snart du ska få d alså ;)
takk takk te alle som he kommentert... sette pris på det ja... og halleluja for at smykke mitt e fonne.. takk Elisabet, takk Eli og takk mor t Eli.. eg he savna det!
ja, forresten Ove.. det e kje møje trening på meg nå i forhold t før NM.. for då trente eg 2 gonge t dagen.. he minka t sånn 3-4 gonge i vekå + å ver trenar.. så.. eg føle kondisen svinne hen.. men nå ska eg begynna å trena vekte igjen.. gudd! det e faktisk gøy..
glømte forresten å takka Gud her på bloggen for at smykke mitt kom tebake! men det he eg bedd møje om.. så.. TAKK!
Post a Comment
<< Home