Tuesday, September 27, 2005

Trenge litt hjelp....

Eg har jo ein fantastiske bil... min fantastiske (og la meg gjenta fantastiske) og nydelige mazda 323... konne ikkje fått ein finare bil! (?)
Men an har jo ikkje navn, bare ein fantastiske personlighet... å han trenge eit navn.. Det e ein han.. Eg kan jo kje ha ein jente-bil...
Te nå har eg bare fått forslag som "Oddgeir" og "Howie D" av Øystein, og navn som "Marnstein" "mazthe", "Olga", "lille blå-grå" og "Mazlof" av Arnstein...
Eg trenge hjelp... nogen som har eit forslag?

bilen 014

bilen 003
Ifølge Øystein så e det setetrekke i førarsete som gir bilen personlighet, eg e litt usikker, å vurdere å bytta det ut... men eg får kje lov, for den har ein sånn praktisk mobil-lomme, med plass te alle i bilen sine mobilar på siå...

Gratulera!

Mitt kjære søskenbarn Janne Gro har i dag blitt mamma te sin førstefødte sønn, Magnus.
3090 gram og 49 cm

eg ønske dei nybakte (og i følge dei sjøl, stolte) foreldrene Janne Gro og Jan Inge lykke te!

Monday, September 26, 2005

søker venner...

heila denna vekå har eg fri... men har svært få å ver med på kveldstid itte trening, for folk ska jo på skule å sånn.. men eg har kje lyst å sitta inne om kveldane...

så, viss du vil og ikkje må tidlig opp om måronane.. så e eg sykt klar te å henga!!!

å det e bare å ta kontakt!


bestemor å bestefar e ute å henge å jobbe i hagen, bestemor har gjort alt som e å gjer heima hos dei, så då invadere dei vårt hus, koselig det, men eg kan visst ikkje ligga inne å sova då i følge far... merke det at eg blir eldre altså.. for nå mase bestemor verre på at eg ska finna meg ein mann å gifta meg med... fyste jente-barnebarnet hennas som ikkje va forlova i denne alderen (seie kanskje litt meir om ke alder mine søskenbarn gifta seg i, enn kor gammal eg e, men alikavell...)

vurdere å gå opp å baka kaka.. nogen som vil ha?

Thursday, September 22, 2005

sjuge... nei, friske...

Sjuge.. hate å ver sjuke altså! ligga på sofaen med vondt i håve, å tett i alt som det går ann å pusta med, å feber...

men det e nesten øve nå... 1,5 dag får ver nok.. så i går så sa eg te Han der oppe, at viss han ville ha meg opp på bønnemøte om måronen, så fekk an se te å gjer meg friske... å det gjor an jo forsåvitt.. friske nok te å gå iallefall... så det va jo bare velstand...

på mandag gjor eg noge nytt i mitt kristenliv... eg har kje akkurat våre den mest frimodige når det gjelde å forkynna trunå mi og spør ikkje-kristne vennar om eg kan be for dei å sånn...
men på mandag fekk eg veta at ei venninna va ein smule sjuke, såpass sjuge at dei hadde sendt na te sjukehuset for å ta ein del testar... eg sendte melding å spurte koss det gjekk, å hu sa at hu kom te å øveleva...
så fekk eg det for meg at eg sko spør om eg sko be for na... lite flaut det då tenke eg... å eg kan kje sei at det va med stor frimodighet eg sendte melding tebake å spurte om eg sko be for na... trur bare eg har gjort dei med ei ikkje-kristen venninna før... men seie Gud gå, så vil eg gå. (eller senda ein sms)
svaret va heldigvis posetivt, noge sånn som "goe greie det, så får me håpa at det fynke"
å i går fekk eg veta, at ja, hu va frisk... å det va jo konge!
koss eg ska bruka denne situasjoenen te å forkynna vett ikkje eg.. for mest sannsynlig trur hu vel at hu he blitt frisk av seg sjøl eller ved hjelp av bare legar å sånn... men Gud vise vel vei han...

Sunday, September 11, 2005

Daniel i løvehulen...

På torsdag, så va eg på bønnemøte på saron... å så sko me be litt for oss sjøl og sånn i begynnelsen. Eg slo opp i bibelen sånn heilt tilfeldig ein plass, å det va i Daniel kapittel 6.
Der står det om Daniel, som hadde ei usedvanlig ånd i seg, og Dareios som styrte rike, satte Daniel øve alle andre, fordi han likte han så godt. Men det va fleire andre som blei missunnelige på Daniel, å dei prøvde å finna noge på an som gjor at han kom te å få mindre makt, men dei fant ingenting. det einaste som va litt unormalt med Daniel va at han tri gonge te dagen falt ned på kne for å tilbe Guden sin. Å dette bestemte dei seg for å utnytta.
Dei gjekk te Dareiros å sa:

«Kong Dareios leve evig! 8 Alle riksrådene, stattholderne, satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått sammen: Kongen bør beslutte å gi et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen enn deg, konge, enten det er til en gud eller et menneske, han skal kastes i løvehulen. 9 Gi nå et slikt påbud, konge, og skriv det opp, så det etter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan oppheves!»

Når Daniel fekk veta om dette, så gjor han det motsatta av det han sko gjer. for å sitera bibelen:
11" Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før."

Det som skjer nå e at dei som foreslo dette for kongen komme inn, mens han ber, å endelig har dei noge å anklaga han for. Dei skynte seg te kongen å spør om han ikkje har lagt ein lov, som seie at dei bare har lov å tilbe han i 30 dage, å han svare ja, så seie dei at dei har tatt Daniel i å be te ein aen Gud.
Dareios blir ille til mote, og e oppe heile nåttå, for å finna ut koss han kan prøva å redda an, men når dei komme tebake neste måron, ser an ikkje noge aent valg enn å la dei kasta han i løvehulå.

Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!»

Dareios går heim, og faste, og får ikkje sova. Dagen ittepå, springe Dareios te løvehulå som dei har lagt ein stein øve, og rope:

«Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Kongen leve evig! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.» 24 Da ble kongen overmåte glad og bød at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp, fantes det ingen skade på ham; for han hadde satt sin lit til sin Gud.

I det sista har eg hørt ein del talar om det å gje livet sitt te Gud, og væra villig te å stå for han. Å når eg va i midtøsten, så fekk eg og møta kristne som omtrent har det sånn som Daniel, dei risikere livet sitt for å følga Gud, men dei gjer det for det om! Eine av pastorane me traff i midtøsten hadde gitt klar beskjed til politiet om at den einaste måten dei konne bli kvitt han på, det va å drepa an. Då e det snakk om å praktisk talt gi livet sitt te Gud altså!

De får meg te å tenka på kor møje eg ofre for Gud... å det e lite! skremmande lite! Eg har så lyst å bare gje heile livet mitt te Gud, men det e så vanskelig, eg får det kje te. De e så alt for møje som dreie seg om meg, å bare meg...

For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom. 7. 18-19

Gud e stor, å med Hans hjelp, vil eg bare øvegje meg meir å meir te Han!

og for å sitera Dareios itte Daniel har blitt tatt opp av løvehulå:

For han er den levende Gud,
han blir til evig tid.
Hans rike går ikke til grunne,
hans velde tar aldri slutt.
28 Han frelser og utfrir,
han gjør tegn og under
i himmelen og på jorden.
Det var han som frelste Daniel fra løvene.»

Han har makt te lukka monnen på sultne løve, for det va kje snakk om vegetarianer løve her! (det finne dåkke ut viss dåkke lese teksten sjøl) Han har ALL makt! Å det e ein sånn Gud eg har lyst å leva livet mitt for!

Monday, September 05, 2005

Tanker...

i dag begynte måronen 05,25... då våkna eg 10 min før vekkerklokkå... eg sto opp, pakka skulesakene å gjor meg klar te å gå... eg reiste å henta Elisabet, så Kristine, å så reiste me te Saron for å ver me på bønnemøte frå 06,30-08,00. Eg tenkte kanskje at 1,5 time va lenge, men det gjekk forsvinnande fort.. å det e ein så ufattelig god måte å starta dagen på og då! tid med Gud liksom, ke e vel bedre enn å starta dagen med han så har skapt oss å heila universe og vett alt.. går nok kje ann å få ein bedre start på dagen nei!

kjenne på meg at venninnene mine forsvinne vekk.. Marthe og Dina har flytta allerede, og når Elisabet reise te Volda nå om nogen dage, så e hu vel tesamen heima 4 dage eller noge, før hu flytte te Skien, jammen flaks at hu e 3 dage med meg og midtøsten folk i kr. sand...

eg må sei det at det e litt trist når hu og flytte... då e dei 3 som eg har våre mest me dei siste årå flytta vekk..

Marthe he våre min svært gode venn i 6 år... men nå reise hu te Kenya! ska jo ner der i 15 dage eg og... men det e trist... rart å ikkje ha muligheten te å bare reisa te klepp st å henga utøve nettene... rart å ikkje ha nogen så har ein lika skrudd døgnrytme som meg...

Dina har våre den eg har våre mest med trur eg dei 3 siste årå, ittesom me gjekk i samme klasse.. å eg ane ikkje ke eg sko ha gjort uten na, eller kem eg hadde våre.. Dina e bare ein fantastiske person altså.. men nå e hu på folkehøgskule...

Elisabet e og ei fantastiske jenta... ser opp te hu altså! å ei veldig god venninna som ikkje e redd for å sei ke hu meine...

åh.. eg e så kjempe gla i dåkke alle tri... men så forsvinne dåkke :( å eg e her åleina igjen...
har jo sjølsagt andre vennar... men det e trist... eg kjenne eg blir litt trist inni meg rett og slett!

kjenne det at dåkke e umulige te å erstatta på enkelte ting, det e ingenting som e som å ver øvetrøtte med dåkke, bare sitta å snakka utøve nettene, eta kaka, tandoori chicken, is med popcorn, grilla "froskar", ver kaffibaren... felleskapet rett og slett... dåkke e fantastiske!

midtøsten 038
Urtulig glad i dåkke!